Sardinia og Italia

4. – 26. sep. 2014

Etter 14 dager ved kai i Olbia på Sardinia kastet vi loss i lag med katamaranen, Karayato fra Kristiansand 4. september på morgenen, med kurs for øya Ponza utenfor Napoli. Vi fikk seilt hele dagen fram til kl 20 på kvelden. Natten og påfølgende dag måtte motorene jobbe. Veldig fint å ha følge med Anne Grethe og Arvid på denne 30 timers seilasen. Fiskesnøret hang etter båten det meste av tiden og på formiddagen var vi så heldige å få en Bonito på 8,5 kg! Det ble det mange middager av som kunne puttes i fryseren 🙂
På ettermiddagen, 5. september, ankret vi opp ved øya Isola Ponza utenfor Napoli. Til middag spiste vi stekt Bonito i lag med våre gode naboer, Anne G. Og Arvid. Vi lå 2 netter for anker her. Fin sandbunn å ankre i 🙂
7. september dro vi begge katamaranene videre til øya. Procida hvor vi fortøyde ved kai i byen med samme navn som øya. Her lå vi 3 netter i havn.
Herfra tok vi ferge inn til Napoli. I Napoli ble vi praiet av en
minibuss med sjåføren som guide i byen. Han kjørte oss til Pompeii hvor vi vandret rundt i de framgravde ruinene etter at byen ble begravd av aske fra lavautbrudd fra vulkanen, Vesuv i år 79 e.kristus.
Onsdag, 10. sep. dro vi fra Procida med kurs for Capri. Vi kom dit på ettermiddagen, men det viste seg at det ikke var mulig å ankre der fordi det var for dypt. Inne i havnen skulle de ha 195 euro!! så vi gikk videre til Amalfi.
Her var det så smalt og trangt at alle båtene som kom inn, måtte overlate roret til marinaens folk. Det var imponerende å se hvordan de kjørte båtene inn til bryggene med centimeters avstander fra nabobåtene og bryggene. Må innrømme at det var litt skummelt å overlate roret til en som aldri hadde kjørt vår båt før, men det gikk som sagt veldig bra 🙂 Etter at vi var fortøyd og skulle betale, skulle dem ha 140 euro, men vi fikk prutet ned til 100 euro.

Torsdag neste morgen startet vi avgårde alene. Det var meldt torden og regn, men lite vind. Vi gikk 27 nm for motor og ankret opp utenfor fiskerlandsbyen, San Marco. Her ble vi liggende for anker i 3 dager. Det lynte, tordnet og regnet to av dagene mens vi lå der og vi fikk tatt bilder av ei skypumpe! Lørdag var været fint igjen, så da svømte, snorklet og solte vi oss 🙂
Søndag morgen startet vi videre ned Italia`s vestkyst og kl 13 kunne vi se Karayato på ais ligge bak oss. Vi fortsatte dermed i lag til Capo Pali Nuro hvor vi ankret opp på ettermiddagen. Her var det fin sandbunn og klart vann. Vi svømte bort på besøk til Anne G. og Arvid. Ikke hver dag en svømmer bort på besøk 🙂

Neste morgen startet vi på de 70 nm til vulkanøya, Stromboli mens Karayato gikk til Tropea på fastlandet.
Havet var krystallklart ved Stromboli. Det var spennende å snorkle der. Strendene og havbunnen var dekket med svart lavasand. Meget spesielt syntes vi 🙂 På land var det smale gater og gamle, idylliske hus.

Tirsdag formiddag fortsatte vi videre til neste vulkanøy, Vulkano. Etter 25 nm ankret vi opp ved Vulkano. Her var havbunnen veldig kupert, så her var det helt fantastisk å snorkle i det klare vannet.
Neste dag gikk vi opp på toppen av øya hvor vi kunne se ned i krateret. Det var langt og bratt opp til toppen. Tok ca 1 time opp og bare 15 min ned 🙂 Vel oppe spaserte vi rundt hele krateret. Det luktet svovel av de gule steinmassene som sydet og boblet. En spennende opplevelse! En del steiner ble også med tilbake 🙂

Torsdag bare slappet vi av i båten. Vi var slitne etter den lange turen til fjells.
Fredag, siste dagen ved Vulkano, dro vi ut med gummibåten til noen små holmer hvor
Asbjørn fikk dykket og jeg snorklet.
Lørdag 20. september kl 7.30 seilte vi fra Vulkano med kurs for Messinastredet.
Langs Secilia var vinden 11-12 m/s fra land og vi gjorde 8 knop med begge seilene ute.
I Messinastredet ble vi ropt opp på VHF av kystvakten med spørsmål om hvor vi kom fra og om neste destinasjon. Vi hørte flere andre båter også bli kaldt opp.
Det var mye strøm i Messinastredet nær landet på Secilia, så etter at vi hadde passert fergeleiene gikk vi tvers over stredet og fortsatte langs land på Italiakysten. Natten gjennom gikk vi langs land opp til Roccella. Her ventet vi til det lysnet før vi gikk inn i havnen hvor vi fortøyde kl 6.30, søndag. 60 euro pr natt inkl strøm, vann og nett.
Neste morgen kom Karayato også hit. Det var hyggelig å igjen være samlet alle fire 🙂
På kvelden spiste vi middag i lag på restauranten her i marinaen: nydelig pizza som ble servert på 1m lang fjøl 🙂 Det var stappfullt med folk der, så tydeligvis et populært sted selv på en mandag!
Etter 3 netter i Roccella kastet vi loss i lag med Karayato. Det ble en seilas på 27 timer.
Torsdag 25. september fortøyde vi i byen, Leuka på hælen i Italia. Dette er siste stopp før vi starter over til Hellas.
I skrivende stund ligger vi og venter på et passende værvindu for å kunne krysse over til Hellas i lag med Karayato.

Utsikt over Leuca

Leuca

1 m pizza ble bestilt 🙂

Mye strøm i Messinastredet

Fergen «Vestfold» krysser messinastredet

Det syder og koker og det var altfor varmt til å berøre!

Noen lavasteiner ble med tilbake fra turen opp til Vulkano.

På toppen av Vulkano

Her lages det fiskekaker av Bonitoen vi fanget 🙂

Vulkansteiner som dekor

Ankeret har gravd seg godt ned på sandbunnen

I land på Stromboli

Stromboli med sine svarte strender med vulkansteiner

Vi var så heldige å få se Skilpadde!

Stromboli i sikte

Fyrlykt utenfor Stromboli

På vei til Stromboli passerte vi dette fiskeredskapet. Palmeblad både oppå og under vannet

Da vi sjekket ut fra Amalfi fikk vi denne lokale sitron-likøren med oss

Byen, Amalfi. Her var veiene bygget ut fra fjellveggen og husene klorte seg fast oppover i skråningen.

Fotgjengerfelt i Pompeii. De ble laget slik at hjulene på hestevognene passet mellom. I gatene fløt avløpsvann, så stenene var så høye for at de fine fruer i lange kjoler skulle kunne gå tørrskodd over veien.